Homøopatiske grunnprinsipper

Det homøopatiske behandlingssystemet bygger på lovmessige grunnprinsipper, eksakt definert av den tyske farmasøyt og lege Samuel Hahnemann (1755 – 1843).

Førstevirkning – ettervirkning
Alle legemidler har to motsatte virkninger; førstevirkning (primær aksjon) og ettervirkning (sekundær aksjon). Førstevirkningen er den virkning som legemiddelet utøver på organismen. Ettervirkningen er den virkning som setter inn når førstevirkningen har avtatt. Ettervirkningen er kroppens motreaksjon på den påtvungne førstevirkningen fra legemidlet. Ettervirkningen er alltid eksakt motsatt av førstevirkningen.

Similia similibus curentur
Denne lovmessigheten er begrunnelsen for at man kan anvende legemidlene i overensstemmelse med det homøopatiske prinsipp similia similibus curentur (lignende kurerer lignende). Det betyr at når man for eksempel ved en forstoppelse gir et legemiddel som i sin førstevirkning virker forstoppende, vil avføring følge så snart førstevirkningen er over og ettervirkningen setter inn.

Små doser
Ettersom førstevirkningen tilsvarer pasientens sykdomssymptomer, er dosens størrelse av avgjørende betydning. For å unngå at legemidlets førstevirkning blir for sterk, er det viktig at legemidlet blir gitt i så små doser som overhodet mulig uten at førstevirkningsimpulsen uteblir.