– for bedre helse og økt velvære
I dette essayet som blei publisert i 2. utgåve av «Reine Arzneimittellehre» bind 3 (1825), undersøkjer Hahnemann ulike metodar som ofte blir nytta for å skildre legemidla sine kurerande eigenskaper og diskuterer desse med omsyn til deira eksakte dynamiske verknad i den levande organismen.
I dette essayet som blei publisert i 2. utgåve av «Reine Arzneimittellehre» bind 3 (1825), undersøkjer Hahnemann ulike metodar som ofte blir nytta for å skildre legemidla sine kurerande eigenskaper og diskuterer desse med omsyn til deira eksakte dynamiske verknad i den levande organismen.
Det homøopatiske behandlingssystemet bygger på lovmessige grunnprinsipper, eksakt definert av den tyske farmasøyt og lege Samuel Hahnemann (1755 – 1843).
I Uwe Plates bok Lehrbuch Symptomelexikon finnes en god beskrivelse av prosessen for å finne det best passende homøopatiske legemidlet i hvert enkelt sykdomstilfelle
Ordet homøopati kommer av de greske ordene «homoios», som betyr lik eller lignende, og «pathos», som betyr sykdom. Dette avspeiler homøopatiens hovedprinsipp – likhetsloven.
Homøopatiske medisiner blir foreskrevet i henhold til en naturlov, ofte presentert som “lignende kurerer lignende”. Denne lignendeloven tilsier at man kan korrigere sykdomssymptomer med medisinsubstanser som frembringer lignende sykdomssensasjoner når testet på en ellers frisk person.
I et av forordene til Hahnemanns De kroniske sykdommene – deres særegne natur og homøopatiske behandling skriver Constantine Hering blant annet at det er symptomene og ikke navnet som peker i retning av det mest passende middel.
Alternativopplysningen tok november 2007 initiativ til en folkeaksjon for bedre integrert alternativt offentlig helsetilbud.
En grunnleggende forutsetningen ved de fleste naturmedisinske terapiformene er at menneskekroppen har en egen iboende kraft som bestreber seg på å forsvare seg selv og overleve.
Hahnemann sine retningsliner med omsyn til dynamisering av legemiddelsubstansar, slik dei er skildra i § 270 i 6. utgåva av «Organon» og kapitlet «Legemidla» i 2. utgåva av «Dei kroniske sjukdommane, deira særeigne natur og homøopatiske kur».