Homøopatiske grunnprinsipper

homøopatisk behandling

Det homøopatiske behandlingssystemet bygger på lovmessige grunnprinsipper, eksakt definert av den tyske farmasøyt og lege Samuel Hahnemann (1755 – 1843).

Om homøopati

Ordet homøopati kommer av de greske ordene «homoios», som betyr lik eller lignende, og «pathos», som betyr sykdom. Dette avspeiler homøopatiens hovedprinsipp – likhetsloven.

Undersøking av kjeldene til den vanlege legemiddellæra -II

I dette essayet som blei publisert i 2. utgåve av «Reine Arzneimittellehre» bind 3 (1825), undersøkjer Hahnemann ulike metodar som ofte blir nytta for å skildre legemidla sine kurerande eigenskaper og diskuterer desse med omsyn til deira eksakte dynamiske verknad i den levande organismen.

Undersøking av kjeldene til den vanlege legemiddellæra – I

I dette essayet som blei publisert i 2. utgåve av «Reine Arzneimittellehre» bind 3 (1825), undersøkjer Hahnemann ulike metodar som ofte blir nytta for å skildre legemidla sine kurerande eigenskaper og diskuterer desse med omsyn til deira eksakte dynamiske verknad i den levande organismen.

De kroniske sykdommene – Herings oversikt

I et av forordene til Hahnemanns De kroniske sykdommene – deres særegne natur og homøopatiske behandling skriver Constantine Hering blant annet at det er symptomene og ikke navnet som peker i retning av det mest passende middel.

Samuel Hahnemann om potenseringsprosessen

Hahnemann sine retningsliner med omsyn til dynamisering av legemiddelsubstansar, slik dei er skildra i § 270 i 6. utgåva av «Organon» og kapitlet «Legemidla» i 2. utgåva av «Dei kroniske sjukdommane, deira særeigne natur og homøopatiske kur».